Med stor fare for å høres fryktelig gammel ut

Det begynner å bli vår ute folkens. Idag var det godt å kjenne de våryre solstrålene kile mot huden. Jeg bestemte meg for å ta med kameraet og noen gode musikere på tur. Med kamerasekken pakket, og med kompisene Roger Waters, David Gilmour og co pakket ned i lommen med ledning opp til ørene var det bare å gå på.
Mye fint å ta bilde av idag, men dessverre var jeg litt sent ute, så det ble fort mørkt.


Når det da ble for mørkt til å ta bilder uten stativ begynte jeg å tenke litt. Jeg tenkte på før, da jeg var liten, yngre, mindre bekymringer. Jeg tenkte på sommeren som var langt som ett år, på ukelønn, på siste dagen før sommerferien, på at vi var ute å lekte langs veien, i skogen, langs vannet til mødrene og fedrene våre kom å halte oss etter ørene hjem.
Da jeg kikket rundt meg var det ingen der. Klokka var ikke mer en sju, halv åtte på kvelden. Ingen ungdommer på sykkel, ingen små jenter med kritt som teina paradis i asfalten. Jeg gikk forbi grusbanen der vi spilte 21 og proff eller loff til langt på kveld. Jeg begynte med et og føle meg ganske gammel i grunn. Hører de tingen som jeg gjorde som barn til en svunnen tid?


Hvor er så barna og ungdommen?, ja, for jeg er sikker på at det eksisterer ungdommer og barn i dag også. Er de hjemme? Lekser? Facebook? Jeg har nok en liten mistanke om at det siste, eller hvertfall noe i samme gate som det siste kan ha noe med saken å gjøre. Jeg sitter kanskje i det berømte glasshuset å hiver stein rundt meg som det holder nå. Jeg sitter tross alt på nettet og skriver dette, og har både facebook og MSN.

Men hvem er det som styrer hva barna skal gjøre på fritida idag? Er det samfunnet?, foreldrene?, tida vi lever i? Vi lever jo i en tid hvor data og internett er en større del av hverdagen. Foreldre har kanskje lett for å gi etter når barna maser på ting. Frasen "Sett deg ved dataen å spill litt du kjære" har i hvertfall gjort en strekk på sofaen mulig.


Når jeg var liten, var vi mye ute gatelangs. Vi sykkla litt, spente litt fotball, gjorde litt god gammel f**** skap (uten at vi ødela noe, og drev med direkte hærverk). He he, jeg huska en gang vi fylte en søppeldunk med snø, og en annen gang lå vi klar med vannpistol og spruta på de som gikk forbi. De snakka om oss på bygda. De voksne og de eldre sa "faens jævelunger som går på slang, har de ikke andre ting å ta seg til enn å reke gatelangs på kveldene?"

Så når jeg gikk der å tenkte da, for meg selv, på alt vi gjorde før når vi var små, datt tankene inn i hodet mitt på følgende vis:
"Hvor er det blitt av all ungdommen? Sitter de bare inne på facebook? Når vi var små var vi hvertfall ute å lekte. Dagen ungdom. Det var mye bedre før i tiden...... Nå hørtes jeg fryktelig gammel ut, jeg kan ikke tenke på denne måten. Jeg tror jeg skal se en god film ikveld)

PS; Jeg er bare 23 år altså, ikke 60 vist det skulle gå frem av innlegget. Og for de som lurer, så gikk jeg rett hjem å sjekket facebooken min FØR jeg skrev dette innlegget.